I løpet av tre og et halvt år skulle han – under samletittelen obs! m.fl. & m.m.m. – vise 53 utstillinger. De skulle alle handle om «kunst (m/kjent & ukjent opphav)» og inneholde «dokumenterte nødvendige impulser for å holde motet oppe».

I fjor var det slutt. Møbelklassikere, inkunabler, gamle kunsttidsskrifter, oppdagelsesreisendes fotografier, omstreifer-håndverk, egne arbeider, drømmetepper og masker fra fremmede verdensdeler var bare noen av gjenstandene Guttormsgaard hadde stilt ut i de gamle meierilokalene. De utradisjonelle sammenstillingene av ulike kategorier, «høyt» og «lavt», gammelt og nytt, funksjonelt og ubrukbart, kjent og ukjent og nært og fjernt, gjorde utstillingene til noe helt utenom det vanlige. Det samme gjorde mangelen på verksinformasjon – den eneste som kunne fortelle om objektenes historie og funksjon, var Guttormsgaard selv.

Noe av denne enestående utstillingsopplevelsen har Guttormsgaard gjenskapt i Arkiv, en bokutgivelse som like mye må kunne kalles en visuell forundringspakke: Her er fire små bildebøker, Guttormsgaards egne trykk, en plakat basert på et gammelt tømmerfløterfotografi, en såkalt leporello, og en interessant tekst av Espen Søbye. Det hele er holdt sammen av en robust gummistrikk rundt et enkelt utbrettomslag. Arkiv er blitt en kunstgjenstand i seg selv, og en utgivelse som skaper fruktbart rot i kategoriene og får tankene til å fly. Ikke minst stimulerer den evnen til å se: Guttormsgaards overveldende bildemateriale fra ulike historiske epoker og verdensdeler står uten titler eller annen informasjon.

Den som har fulgt kunstneren, vil kjenne igjen en del arbeider fra hans forrige utgivelse, bokkatalogen Lysten og hemmeligheten, som ledsaget en utstilling av Guttormsgaards formidable bokkunstsamling for seks år siden. Også Arkiv er i stor grad basert på hans egen samling. Med sine åpne titler antyder da også boken det personlige, eksistensielle aspektet ved bildene og gjenstandene.

Arkivbegrepet brukes gjerne om «høykulturens» lager av tekster og objekter. Ved at Arkiv er så ukonvensjonelt komponert får boken også en politisk dimensjon: Her skinner omstreiferes hverdagsobjekter side om side med kunstgrafikk og Thonet-møbler. Begreper som «verdi», «kunst» og «håndverk» settes i bevegelse.

Arkiv er, ved siden av å være en visuell historiebok, blitt en både vakker og intellektuelt stimulerende utgivelse man stadig kan vende tilbake til i visshet om at det finnes mer å oppdage i den.