Kulturkontakt Nord
Institusjonen Kulturkontakt Nord fungerer som sekretariat for kulturprogrammet og sakkyndigegruppene til Nordisk Ministerråd. Oppgaven er å informere om programmet og bistå søkere med rådgivning. Kulturkontakt Nord ble etablert i 2007 på Sveaborg i Helsingfors.
Kilde: www.kulturkontaktnord.org
Ønsker en bredere målgruppe
Kristiane Larssen, 22.06.2010, No.4
Kulturkontakt Nord har åpnet for at også amatører kan søke støtte gjennom kultur- og kunstprogrammet. Institusjonen har i år opplevd en søknadsøkning på mer enn 50 prosent i forhold til i fjor.
Beslutningen om at også amatører kan søke om støtte ble tatt av de nordiske kulturministrene i oktober 2009.
– Kulturministrene ønsket en bredere målgruppe og et bredere kulturbegrep. Derfor ble det åpnet opp for amatørkultur og for frivillighetssektoren, og navnet på programmet ble endret fra «Kunst- og kulturprogrammet» til «Kultur- og kunstprogrammet», forteller Mira Banerjee, kommunikasjonssjef for Kulturkontakt Nord, i en e-post til Billedkunst.
Tilfredsstille kriteriene
Banerjee sier at Kulturkontakt Nord definerer en profesjonell kunstner eller kulturarbeider som en person med dokumentert erfaring fra bransjen og/eller med kunstnerisk utdannelse, og at definisjonen av en amatør dermed blir en som ikke oppfyller disse kriteriene.
– Det fremgår ellers av de nye kriteriene at det fremdeles ses som en fordel at profesjonelle er med, påpeker hun, og legger til at det uansett er viktig å se på om søknadene tilfreds-stiller de kriteriene som er satt for programmet: Kunstnerisk kvalitet, nyskapende karakter og en nordisk dimensjon. Støtten til kulturfeltet har ikke økt siden kulturreformen i 2007, og vil heller ikke øke ytterligere nå, selv om målgruppen blir bredere. Kultur- og kunstprogrammet har i 2010 et rammebudsjett på over to millioner euro.
Stor økning
Den store økningen i antall søknader, fra 198 i fjor til 312 søknader i år, forklares delvis av en bredere målgruppe. Banerjee forteller at det også er naturlig at søkertallet øker etter hvert som programmet blir mer kjent.
– Antallet søknader har stort sett økt for hver søknadsrunde, sier hun.
At de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen for ett år siden ble med i Mobilitetsprogrammet, har dessuten gitt langt flere søkere.
– Alle støtteorganene rapporterer om økte søknadsmengder, nå sist Norsk kulturråd. Dette knytter seg mest sannsynlig til den økonomiske situasjonen som siden 2008 drastisk har endret seg for flere nordiske land, påpeker Banerjee.
|