Annonsere | Bidragsytere | Om Billedkunst | Kontakt | Personvern | Oversikt
07.09.2010
Les i Billedkunst
I år har Oslo-kunstnarar fått 58,7 prosent av stipenda, til tross for at dei berre har 44,4 prosent av søknadene. Kva er årsakene til skeivdelinga? Og er det eit problem?
Forsiden / Nyheter / Forrige | Neste
Lev godt av kunsten din
Lev godt av kunsten din er et rådgivende program som skal hjelpe kunstnere med bedrifts- og forretningsutvikling. Gjennom ett år blir det arrangert tre fellessamlinger og 50 individuelle rådgivingstimer for hver deltaker.
Fem kunstnere deltar i det ettårige prøveprosjektet: Annika Borg, Ann-Cathrin Hertling, Børge Kjeldstad, Per Lysgaard og Merete Morgenstierne.
Programmet er støttet av Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge. Selskapet for industrivekst SF (SIVA) er inne som observatør.
– Kunstnerne skal finne frem til egne redskaper for å spisse kvaliteten på sine prosjekter, for å kunne leve av kunsten og oppnå kunstnerisk anerkjennelse, sier kursleder Eva Furseth. Foto: Ola Vistnes
Rådgivning om kunst som bedrift
Solveig Lønmo, 22.06.2010, No.4
– Med profesjonalisering i alle ledd av sin bedrift vil kunstnere få mer tid til kunsten, sier Eva Furseth, kunsthistoriker og daglig leder av Kunstkontoret AS.
Furseth har utviklet kursprogrammet Lev godt av kunsten din sammen med Åslaug Hennissen fra Leiv Eiriksson Nyskaping. Prøveprosjektet startet i mars og er forbeholdt kunstnere fra Sør-Trøndelag, men det jobbes for at opplegget etter hvert skal kunne tilbys nasjonalt, som et treårig løp. De fem utvalgte søkerne har hatt sin første fellessamling, der planleggingen av individuelle forretningsplaner var hovedtema.


Ønsker skal bli til mål

– I en forretningsplan inngår konkretiseringen av hvem du er som kunstner og hva din innovasjonsgrad er, altså hva som er særegent for ditt prosjekt, forteller Furseth.

– I planen inngår også tydelige mål, og strategier for å nå dem. Man må slutte å skille kunst fra alle andre former for næringsvirksomhet, og starte å anerkjenne kunstnere som yrkespersoner med nyttig kompetanse. Kunstnere må selv være stolte av yrket sitt, noe som vil gi større anerkjennelse av kunstfeltet utenfra, mener hun.

– Kursets tittel, Lev godt av kunsten din, skaper visse forventninger. Hva legger du i den?

– Jeg misliker sterkt holdninger som «kunst er jo så gøy» og «kunstnere gjør det best når de lever fra hånd til munn». Kunstnere, som gjerne har lang utdanning, fortjener å leve godt som alle andre. Med en bevisstgjøringsprosess rundt mange formelle faktorer, vil man selv kunne definere og påvirke sin egen plass i markedet.


Finne egne redskaper

– Du mener ikke at man skal tilpasse kunsten sin etter et marked?

– Det handler mer om å skape og utvikle markedet for kunsten. Jeg mener at kunst bør inn overalt. Og også at kunstnere skal inn i flere sektorer. Vårt program tilbyr en hel pakke som vi tror kan få positive ringvirkninger for kunstfeltets posisjon. Kunstnerne skal finne frem til egne redskaper for å spisse kvaliteten på sine prosjekter, kunne leve av kunsten og oppnå kunstnerisk anerkjennelse. Selvpresentasjon er også svært viktig. Snakk til journalister selv om én av dem skrev noe fornærmende om deg en gang. Krangle ikke med en gallerist i den tro at gallerister ikke snakker sammen. Det er ikke alltid den beste kunstneren som blir anerkjent eller tjener mest, det er gjerne den som er bevisst sitt ansikt utad som har flest muligheter.

– Gjennom personlig rådgivning skal dere hente frem kjernen i kunstnerskapet, og finne gode måter å presentere det på?

– Vi kommer til å fungere som sparringspartnere, og la kunstnerne få det førende ordet. Erfaring tilsier at å sette ord på egne arbeidsmetoder øker klarhet og trigger nye tanker. Utenforstående blikk vil også kunne sette i gang gode prosesser. Sammen skal vi finne virkningsfulle måter å formidle kunstnerskapet på. Kunstnerne skal kunne kommunisere med ulike målgrupper om det de driver med, og klare å gjøre folk nysgjerrige og lystne på å høre mer.


Egen kunstnerisk utvikling

Annika Borg er en av kunstnerne som nå er på vei til å bli mer bevisst sin egen bedrift. For henne kom tilbudet til rett tid i karrieren.

– I mange år har jeg viet store deler av min kapasitet til ulike verv og konsulentoppdrag, gjerne flere på én gang. Nå føles tiden inne til å sette egen kunst foran, og bruke mer tid på nettopp kjernen i hvorfor jeg utdannet meg til kunstner, forteller Borg.

– Dette tilbudet virker å ha stor vekt på den individuelle, skreddersydde rådgivningen, noe jeg tror kan gi meg det jeg trenger for å gjenfinne fokus. Hovedmålet mitt er å utvikle prosjektet mitt kunstnerisk. Kanskje kan jeg også finne delprosjekter som vil skape nye inntekter. Min arbeidsmetode er i begrenset grad verksbasert; hvordan kan jeg best mulig leve som en slik type kunstner? Jeg har foreløpig mange spørsmål, og er spent på hvor jeg står om et år. Eva Furseth har et overordnet fokus:

– Kunst er problemløsing. I et kunstverk kan man identifisere nøyaktig hvilke problemer som er forsøkt løst. Blir man også bevisst alle problemene som omgir selve produksjonen, har man store sjanser for å lykkes.
Søk i arkivet
Annonser
Fra arkivet
Signalene om Stenersenmuseets fremtid har lenge vært vage. Nå etterlyser flere kulturaktører en tydeligere avklaring for museets fremtidige rolle og status i det nye Munch-museet.
 © 1999/2010
Til toppen
4/10