Skrekkfilmens stemningsskapende lydkulisser er brukt som forelegg for flere av arbeidene, som derav bygger på lydens assosiative egenskaper og primære påvirkningsevne. Utstillingen understreker også historiefortellingens gjenkomst i samtidskunsten ved å i pressemeldingen referere til nordiske folkeeventyr, med dertil hørende død og undergang. Men disse eksplisitte referansene er nok mer obskurt tilstede i de aller fleste arbeidene, som heller forenes i studier av uro, forfall og en bevegelse mot et mørklagt kaos.
Kira Kiras minuttlange Poltergeist Cuckoo blir i så måte et kondensert stykke memento mori, her hører vi et rustent gjøkur tikke avgårde med skjev kurs mot punktum. Leander Djønnes Fight for the right to be silent domineres av en kvinnestemme som i eskalerende volum stadfester samfunnets misere. Ingvild Langgård og Thora Dolven Balkes versjoner av Marilyn Monroes pusete I wanna be Loved by You, reverserer og fordreier en sangtekst som her blir uvant ambivalent. Disse arbeidene eksemplifiserer tettpakkede narrativer som fungerer godt i denne settingen. Enkelte andre arbeider smalner inn perspektivet det legges opp til og oppfattes som distanserte lydøvelser. Forøvrig ti poeng til Iwo Myrins Nocturnal Hunt, som bruker ultrasoniske opptak av jaktende flaggermus, flakkende og fabelaktig.